Hva er syreregulatorer?

Hva gjør en syreregulator?

Etter vedlegg I nr. 7 til forordning (EF) nr. 1333/2008 er surhetsregulerende midler stoffer som endrer eller styrer hvor surt eller basisk en matvare er.

Eksempler i registeret

• Syrer som eddiksyre (E260), melkesyre (E270), sitronsyre (E330), L(+)-vinsyre (E334) og fosforsyre (E338)
• Salter av syrene, som sitratene E331–E333 og kaliumtartrater (E336)
• Baser, som natriumkarbonater (E500), kaliumkarbonater (E501) og natriumhydroksid (E524)
• Glukono-delta-lakton (E575)

Vurderingene

Mange syreregulatorer ble vurdert av JECFA for flere tiår siden og fikk ADI «not limited» eller «not specified». Det gjelder blant annet sitronsyre og saltene (1973) og eddiksyre (1973). EFSA har ennå ikke publisert revurderinger av disse.

For vinsyre og tartratene satte EFSA i 2020 en gruppe-ADI på 240 mg per kilo kroppsvekt per dag, uttrykt som vinsyre. Fosforsyre hører til fosfatgruppen, som har en gruppe-ADI på 40 mg, uttrykt som fosfor. Hva ADI uten tall betyr, står i Hva betyr det når ADI ikke er et tall?.

Vanlige misforståelser

Melkesyre inneholder ikke melk, selv om råstoffet for gjæringen kan være myse. Sitronsyre utvinnes fra sitron- eller ananasjuice eller lages ved gjæring, og er ikke nødvendigvis laget av sitroner. Mer om hvordan tilsetningsstoffer lages, står i Er alle tilsetningsstoffer syntetiske?.