Sulfitter er en gruppe tilsetningsstoffer som alle danner sulfitt i kroppen. EFSA vurderer dem derfor samlet, og regner mengden om til svoveldioksid (SO2). Registeret har fire av dem:
Resten av gruppen er natriumsulfitt (E221), kalsiumsulfitt (E226), kalsiumhydrogensulfitt (E227) og kaliumhydrogensulfitt (E228). Stoffene er både konserveringsmidler og antioksidanter.
Hvor brukes de?
Mattilsynet skriver at sulfitt ofte brukes til å konservere frukt og grønnsaker, også tomat, og i noen kjøttprodukter, i tillegg til i brus, juice, vin og øl. I vin brukes svoveldioksid blant annet for å hindre at vinen oksiderer.
Da EFSA beregnet inntaket i 2022, var det tørket frukt og grønnsaker, potetprodukter, øl og maltdrikker, vin og fruktjuice som bidro mest.
Svoveldioksid og sulfitt finnes også naturlig. EFSA skriver at stoffet forekommer i kroppen og i matvarer som epler, ris, løk og kål, og i drikke som vin.
Hvor mye som er tillatt, står i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008. Grenseverdiene er fastsatt for hver matvaregruppe og varierer mellom gruppene.
Allergenmerkingen
Svoveldioksid og sulfitter er de eneste tilsetningsstoffene som står på listen over de 14 allergenene. De skal merkes når innholdet er over 10 mg per kilo eller 10 mg per liter, regnet som totalt svoveldioksid. I ingredienslisten skal de fremheves, for eksempel med fet skrift, som andre allergener.
Hvordan de andre allergenene merkes, står i Tilsetningsstoffer og allergener.
Vin uten ingrediensliste
Etter forordningen om matinformasjon har drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent alkohol ikke plikt til å ha ingrediensliste. Allergenene skal likevel oppgis. Uten ingrediensliste skal det skje med ordet «inneholder» fulgt av navnet på allergenet. Det er bakgrunnen for merkingen «inneholder sulfitter».
EU har senere innført egne krav om ingrediensliste og næringsdeklarasjon for vin, i forordning (EU) 2021/2117. Ingredienslisten kan gis elektronisk, men allergenene skal fortsatt stå på etiketten.
Hva EFSA har funnet
EFSA revurderte svoveldioksid og sulfittene i 2016. Datagrunnlaget var begrenset, men viste ingen tegn til gentoksisitet og ingen effekter i studiene av langvarig giftighet, kreft og reproduksjon. EFSA beholdt gruppe-ADI-en på 0,7 mg SO2 per kilo kroppsvekt per dag, men gjorde den midlertidig til bedre data forelå. EFSA fant også at de beregnede inntakene var høyere enn ADI-verdien.
I oppfølgingen i 2022 fant EFSA at dataene fra industrien og den åpne litteraturen ikke var tilstrekkelige til å fastsette en ADI. EFSA brukte i stedet eksponeringsmarginer. For sulfitter kan en margin under 80 tyde på en sikkerhetsbekymring. For personer med høyt inntak lå marginen under 80 i alle aldersgrupper unntatt ungdom. Hva en eksponeringsmargin er, står i Hva betyr ADI?.
EFSA gjentok også anbefalingen om å undersøke overfølsomhet og intoleranse hos enkelte forbrukere nærmere, fordi kunnskapen var mangelfull. I tillegg anbefalte EFSA lavere grenser for arsen, bly og kvikksølv i sulfittene, og en ny grense for kadmium.
Fortsatt godkjent
Sulfittene er fortsatt godkjente tilsetningsstoffer i EU. Konklusjonen fra 2022 gjelder personer med høyt inntak, og EFSA la vekt på at dataene var mangelfulle. Den er uavhengig av allergimerkingen, som handler om personer som reagerer på sulfitt. Andre konserveringsmidler er omtalt i Hva er konserveringsmidler?.