I EU og EØS er det 14 matallergener som alltid skal angis når de brukes i maten. De skal fremheves i ingredienslisten, for eksempel med fet, kursiv eller understreket skrift. Reglene gjelder også når allergenet finnes i et tilsetningsstoff eller en aroma.
- Kornslag med gluten
- Skalldyr
- Egg
- Fisk
- Peanøtter
- Soya
- Melk
- Nøtter
- Selleri
- Sennep
- Sesamfrø
- Svoveldioksid og sulfitter
- Lupin
- Bløtdyr
Allergi og intoleranse er ikke det samme
Ved matallergi reagerer immunforsvaret på ett eller flere proteiner i maten, og svært små mengder kan være nok til at kroppen reagerer. Ved matintoleranse er symptomene gjerne mindre alvorlige og avhenger i større grad av hvor mye man har spist. Helsenorge skriver at man ved allergi må unngå matvarene man reagerer på, mens det ved intoleranse ofte er nok å begrense mengden.
Allergenlisten kalles derfor gjerne listen over stoffer som kan gi allergi eller intoleranse. Den dekker begge deler.
Slik skal allergenene stå
Allergenet skal skrives med et presist navn. Mattilsynet skriver at nøtter skal angis med nøtteslaget, for eksempel «hasselnøtt» og ikke bare «nøtter», og at kornslag skal angis med betegnelser som «hvetemel» eller «rugmel».
Har produktet ingen ingrediensliste, skal allergenet oppgis med ordet «inneholder» fulgt av navnet på allergenet. Det trengs ikke når navnet på matvaren tydelig viser til allergenet. Stammer flere ingredienser fra samme allergen, skal det gå fram for hver av dem.
Noen få raffinerte produkter er unntatt. Mattilsynet oppgir at raffinert soyaolje og raffinert soyafett ikke regnes som allergene ingredienser.
Sulfitter: tilsetningsstoffet som selv er på listen
Svoveldioksid og sulfitter er de eneste tilsetningsstoffene som står på allergenlisten. De skal merkes når innholdet er over 10 mg per kilo eller 10 mg per liter, regnet som totalt svoveldioksid. Det gjelder blant annet svoveldioksid (E220) og natriummetabisulfitt (E223), som brukes i vin og tørket frukt.
EFSA har vurdert sulfittene på nytt. I 2022 fant EFSA at dataene ikke holdt til å fastsette en ADI-verdi, og at inntaket hos personer med høyt inntak kan være høyere enn det som regnes som trygt, i alle aldersgrupper unntatt ungdom. Dette er en vurdering av langvarig inntak, og den er uavhengig av allergimerkingen. Mer om bruken og vurderingene står i Sulfitter i vin og tørket frukt.
Tilsetningsstoffer laget av allergene råvarer
Mange tilsetningsstoffer er ikke allergener i seg selv, men lages av råvarer som er det. Da skal kilden stå sammen med stoffet i ingredienslisten.
Lecitin (E322) lages ofte av soya og merkes da som «E 322 (soyalecitin)» eller lignende. Kommer lecitinen fra egg, skal det også fremgå. Et unntak er laktitol (E966), som lages av melkesukker, men er uttrykkelig unntatt fra melk på allergenlisten. Modifisert stivelse som kan inneholde gluten, skal merkes med kornslaget, for eksempel «modifisert stivelse (fra hvete)». Det gjelder for eksempel acetylert distivelsesadipat (E1422) når stivelsen kommer fra hvete.
Aroma er ikke et tilsetningsstoff, og aromaens enkeltbestanddeler trenger vanligvis ikke å stå i ingredienslisten. Unntaket er allergener, som alltid skal oppgis.
Fargestoffene med egen advarsel
Seks fargestoffer har et eget merkekrav som ikke handler om allergi. Produkter med disse stoffene skal merkes med «Kan ha en ugunstig virkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne»:
Stoffer som kan gi reaksjoner uten å være merkepliktige
Noen tilsetningsstoffer kan gi reaksjoner hos enkelte selv om de ikke står på allergenlisten. EFSA har for eksempel omtalt rapporter om allergiske reaksjoner på karmin (E120), et rødt fargestoff fra skjoldlus. EFSA anbefalte at proteinrester fra insektet fjernes i produksjonen.
«Kan inneholde spor av»
Advarsler om mulige spor av allergener er frivillige. Mattilsynet skriver at produsenten bare skal bruke slik merking etter å ha vurdert grundig om den er nødvendig. At et produkt mangler en slik advarsel, betyr derfor ikke i seg selv at det er fritt for spor.
«Glutenfri» er regulert
Ordet «glutenfri» kan bare brukes når maten inneholder høyst 20 mg gluten per kilo. «Svært lavt gluteninnhold» kan bare brukes på mat som består av eller inneholder ingredienser av hvete, rug, bygg eller havre som er særlig bearbeidet for å redusere gluteninnholdet, og da med høyst 100 mg gluten per kilo. Mat som naturlig er uten gluten, som melk, kan ikke merkes som glutenfri. Også når produktet er merket glutenfritt, skal glutenholdig korn fremheves i ingredienslisten.
Mat som ikke er ferdigpakket
I kafeer, restauranter og ferskvaredisker skal allergeninformasjonen gis skriftlig, slik at kundene kan lese den uten å måtte spørre betjeningen. Det kan være en lapp ved hver vare, en perm eller en elektronisk løsning.
Ved kjent allergi
Les alltid emballasjen på det aktuelle produktet. Oppskrifter endres, og produsenter bytter leverandør. Dette nettstedet kan ikke erstatte merkingen på pakken eller råd fra helsepersonell.
Hvordan resten av ingredienslisten leses, står i Slik leser du en ingrediensliste. Om opprinnelsen til stoffene kan du lese i Kan et E-stoff ha animalsk opprinnelse? og Vegansk og E-numre.