Konserveringsmidler hemmer vekst av mikroorganismer. Det gir lengre holdbarhet, mindre matsvinn og i enkelte produkter en klar sikkerhetsgevinst.
Nitritt (E250) i spekemat er det tydeligste eksempelet: stoffet hemmer bakterien Clostridium botulinum, som kan produsere et av de kraftigste kjente giftstoffene. Samtidig er nitritt strengt regulert, med grenser for hvor mye som kan tilsettes.
Vanlige konserveringsmidler
- E200 og E202 – sorbinsyre og kaliumsorbat, mot mugg og gjær
- E210 og E211 – benzosyre og natriumbenzoat, virker i sure produkter
- E220 – svoveldioksid, brukes i vin og tørket frukt, og skal allergenmerkes
- E250 – natriumnitritt i kjøttprodukter
Tradisjonell konservering
Salting, tørking, røyking, sylting og pasteurisering er også konservering, men regnes ikke som tilsetningsstoffer. At et produkt er «uten konserveringsmidler», betyr derfor ikke at det er ubehandlet.