ADI står for «acceptable daily intake», på norsk akseptabelt daglig inntak. EFSA definerer det som et anslag over hvor mye av et stoff i mat eller drikkevann som kan inntas daglig gjennom hele livet uten nevneverdig helserisiko. Verdien oppgis vanligvis i milligram per kilo kroppsvekt per dag.
ADI brukes om stoffer som tilsettes med vilje, som tilsetningsstoffer. For stoffer som havner i maten uten at noen har tilsatt dem, for eksempel forurensninger, bruker EFSA i stedet begrepet tolerabelt daglig inntak (TDI).
Slik beregnes ADI
Utgangspunktet er toksikologiske studier, ofte på forsøksdyr. Forskerne finner et referansepunkt, gjerne den høyeste dosen der det ikke er sett skadelige effekter. En annen metode er å modellere dose og respons, slik EFSA gjorde da ADI-verdien for nitritt ble fastsatt i 2017.
Referansepunktet deles så med en sikkerhetsfaktor. EFSA skriver at faktoren ofte er 10, 100 eller mer. En faktor på 100 er vanlig, og skal ta høyde for forskjeller mellom dyr og mennesker og mellom mennesker.
Et eksempel: For kurkumin (E100) tok EFSA utgangspunkt i en dose uten skadelige effekter på 250–320 mg per kilo kroppsvekt per dag fra en studie av reproduksjon, og kom fram til en ADI på 3 mg per kilo kroppsvekt per dag.
Fra ADI til milligram
ADI er oppgitt per kilo kroppsvekt. For å se hva det betyr for én person, ganger man med kroppsvekten. Aspartam (E951) har en ADI på 40 mg per kilo kroppsvekt per dag. For en person på 60 kilo tilsvarer det 2 400 mg per dag, og for et barn på 20 kilo 800 mg per dag.
Tallene sier ikke noe om hvor mye aspartam det er i et bestemt produkt, eller om noen faktisk kommer i nærheten av grensen. Det krever opplysninger om både innhold og hvor mye folk spiser, og det er nettopp det EFSA beregner i vurderingene sine. Beregningene bygger på ulike scenarier. For sakkarin brukte EFSA for eksempel et scenario der forbrukeren alltid velger det samme merket, og fant at inntaket også for dem med høyest inntak lå under ADI-verdien.
Når det ikke står et tall
For mange stoffer står det ikke et tall. JECFA bruker betegnelsen «ADI not specified» når det samlede inntaket fra bruk i mat og fra naturlig forekomst ikke anses å være en helsefare. EFSA bruker ofte formuleringen «no need for a numerical ADI» om det samme. Det gjelder for eksempel askorbinsyre (E300) og pektin (E440).
Noen ganger har datagrunnlaget ikke vært godt nok til å fastsette en ADI. For klorofyller (E140) og rødbetrødt (E162) fant EFSA at dataene ikke holdt, men at stoffene ikke gir grunn til bekymring ved de rapporterte bruksnivåene. På stoffsidene står dette som «ikke fastsatt».
Hva «som …» betyr
Mange ADI-verdier er uttrykt «som» et bestemt stoff. Det forteller hvilken del av stoffet grensen gjelder. For nitritt (E250) er ADI-verdien 0,07 mg per kilo kroppsvekt uttrykt som nitrittion. For karmin (E120) er ADI-verdien 2,5 mg per kilo uttrykt som karminsyre, som tilsvarer 5 mg karmin.
Enheten kan også endre seg. For sakkarin (E954) var den gamle ADI-verdien 5 mg per kilo uttrykt som natriumsakkarin, som tilsvarer 3,8 mg sakkarin som fri imid. Den nye verdien fra 2024 er 9 mg per kilo, uttrykt som fri imid. Tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte uten å se på hva de er uttrykt som.
ADI kan endres begge veier
Når EFSA revurderer et stoff, kan ADI-verdien gå både opp og ned, eller falle bort. For PGPR (E476) hevet EFSA verdien fra 7,5 til 25 mg per kilo i 2017. For kinolingult (E104) satte EFSA i 2009 verdien til 0,5 mg per kilo, lavere enn tidligere. For kobberkomplekser av klorofyll (E141) mente EFSA i 2015 at den tidligere ADI-verdien burde trekkes tilbake, fordi sikkerheten ikke kunne vurderes med de dataene som fantes.
Gruppe-ADI og midlertidig ADI
En gruppe-ADI gjelder det samlede inntaket fra flere beslektede stoffer. Eksempler er fosfatene, med 40 mg fosfor per kilo kroppsvekt, glutamatene, med 30 mg per kilo, og sorbatene, med 11 mg sorbinsyre per kilo. Karamellfargene har en felles gruppe-ADI på 300 mg per kilo, men E150c har i tillegg en egen, lavere ADI på 100 mg per kilo.
En midlertidig ADI brukes når EFSA mener datagrunnlaget må styrkes. Karragenan (E407) har en gruppe-ADI på 75 mg per kilo som EFSA i 2018 gjorde midlertidig. Sorbatene hadde en midlertidig ADI på 3 mg per kilo fra 2015 til EFSA fastsatte 11 mg i 2019.
Eksponeringsmargin og akutt referansedose
For noen stoffer fastsetter EFSA ingen ADI, men beregner i stedet hvor stor avstand det er mellom inntaket og dosene som ga effekt i studiene. Det kalles eksponeringsmargin. EFSA gjorde det for sulfittene i 2022 og for silisiumdioksid (E551) i 2024. For nitrosaminer, som er kreftfremkallende og skader arvestoffet, vurderte EFSA i 2023 at en margin under 10 000 gir en helsebekymring.
ADI gjelder inntak over tid. For noen stoffer er det i tillegg fastsatt en akutt referansedose (ARfD), som gjelder én enkelt anledning. EFSA fastsatte en slik dose for glyserol (E422) i 2026, på 125 mg per kilo kroppsvekt, og fant at én porsjon slush-drikk ga et beregnet inntak over denne verdien i alle aldersgrupper.
Barn og inntak
I flere av EFSAs vurderinger er det barn og småbarn som har det høyeste beregnede inntaket per kilo kroppsvekt. For fosfatene, der EFSA beregnet fosfat fra hele kostholdet, kunne inntaket overstige ADI-verdien for spedbarn, småbarn og barn også ved gjennomsnittlig inntak. For benzoatene gjaldt det småbarn og barn med høyt inntak, for glutamatene personer med høyt inntak og småbarn og barn med middels inntak, og for nitritt barn med det aller høyeste inntaket.
Hvem setter tallene?
I EU er det EFSA som fastsetter ADI-verdiene i sine vurderinger. EFSA ble opprettet i 2002, og før det gjorde EUs vitenskapelige komité for næringsmidler (SCF) jobben. Noen stoffer har fortsatt en ADI fra SCF, for eksempel syklamater (E952). Internasjonalt vurderer JECFA, en ekspertkomité under FAO og WHO, tilsetningsstoffer. For en del stoffer som EFSA ikke har revurdert ennå, er JECFAs vurdering den nyeste, for eksempel for sitronsyre (E330).
E-nummer.no oppgir ADI som faktaopplysning og viser alltid hvilket organ som har fastsatt verdien. Vi trekker ikke medisinske konklusjoner fra den. Mer om hvordan stoffene blir vurdert, står i Hva er et E-nummer?.