Aspartam

Hva er aspartam?

Aspartam er et intenst søtstoff. Store norske leksikon oppgir at det er rundt 120–180 ganger søtere enn sukker, og at det kjemisk er et metylert dipeptid, bygd opp av de to aminosyrene asparaginsyre og fenylalanin.

Stoffet ble oppdaget i 1965 av kjemikeren James Schlatter i det amerikanske legemiddelfirmaet G.D. Searle, som forsket på magesår. Ifølge McGill-universitetets kontor for vitenskap og samfunn slikket han på fingeren for å ta opp et ark, kjente en søt smak og sporet den tilbake til stoffet han hadde laget.

Er aspartam kreftfremkallende?

Det internasjonale kreftforskningsbyrået IARC plasserte aspartam i gruppe 2B, «mulig kreftfremkallende for mennesker», etter et møte 6.–13. juni 2023. Resultatet ble offentliggjort 14. juli 2023. Grunnlaget var begrenset dokumentasjon for leverkreft hos mennesker, begrenset dokumentasjon fra dyreforsøk og begrenset dokumentasjon om mulige mekanismer.

Gruppe 2B er den laveste av de tre gruppene der IARC mener et stoff kan gi kreft. I juli 2026 hadde gruppen 329 agenser. Et eksempel er helbladsekstrakt av aloe vera, som IARC vurderte i monografi 108.

IARC vurderer fare, ikke risiko. IARC skriver selv at klassifiseringene viser hvor sterk dokumentasjonen er for at noe kan gi kreft, men ikke hvor stor risikoen er ved en gitt mengde. Den vurderingen gjorde JECFA, ekspertkomiteen for tilsetningsstoffer under WHO og FAO, på et møte i juni og juli 2023. JECFA fant at dokumentasjonen for en sammenheng mellom aspartam og kreft hos mennesker ikke var overbevisende, og beholdt ADI-verdien på 40 mg per kilo kroppsvekt per dag.

WHO og IARC skrev at mulige virkninger bør undersøkes i flere og bedre studier. JECFA og EFSA har ikke funnet grunn til å endre ADI-verdien.

Studiene bak klassifiseringen

For mennesker bygde IARC på tre studier av leverkreft: den europeiske EPIC-kohorten, en samlet analyse av de amerikanske kohortene NIH-AARP og PLCO, og den amerikanske CPS-II-kohorten. Alle tre fant en sammenheng mellom kunstig søtet drikke og leverkreft. Drikken ble brukt som et mål på hvor mye aspartam folk fikk i seg, og IARC skrev at tilfeldigheter, skjevheter eller forstyrrende faktorer ikke kunne utelukkes som forklaring.

IARC så også på den franske NutriNet-Santé-studien (Debras m.fl., PLOS Medicine 2022). Den fulgte 102 865 voksne i median 7,8 år. De som fikk i seg mest aspartam, hadde 15 prosent høyere risiko for kreft samlet enn de som ikke brukte kunstige søtstoffer, og høyere risiko for brystkreft. Forfatterne pekte selv på mulige skjevheter i utvalget, forstyrrende faktorer som ikke var fanget opp, og muligheten for omvendt årsakssammenheng.

Dyreforsøkene viste flere svulster hos mus og rotter i tre publiserte studier. IARC hadde likevel innvendinger mot hvordan studiene var lagt opp, tolket og rapportert, og vurderte derfor dokumentasjonen fra dyr som begrenset.

Forskning etter 2023

EFSA gikk gjennom dokumentasjonen for aspartam på nytt i 2026, som del av revurderingen av saltet av aspartam og acesulfam (E 962). EFSA tok med litteratur fram til juni 2025, blant annet toksikologiske, epidemiologiske og mekanistiske studier, og viste til vurderingene fra IARC og JECFA. Konklusjonen var at tilgjengelig dokumentasjon ikke støtter en årsakssammenheng mellom dagens inntak av aspartam og kreft eller andre helseskader. ADI-verdien på 40 mg per kilo kroppsvekt ble bekreftet.

Blant de nyere befolkningsstudiene fant en analyse fra de amerikanske Nurses' Health Studies (Romanos-Nanclares m.fl., JNCI, publisert 2024) ingen sammenheng mellom aspartam og invasiv brystkreft. Den bygde på nesten 30 års oppfølging og 10 814 tilfeller.

IARC og JECFA etterlyste i 2023 bedre studier, med lengre oppfølging, gjentatte spørsmål om kosthold og randomiserte forsøk.

Hva skjer med aspartam i kroppen?

Aspartam spaltes fullstendig i mage og tarm til tre stoffer: fenylalanin, asparaginsyre og metanol. JECFA påpekte i 2023 at aspartam ikke kommer ut i blodet som aspartam, og at de samme tre stoffene også frigjøres når vanlig mat fordøyes.

Metanol finnes naturlig i frukt og grønnsaker og lages også i kroppen. EFSA skriver at den største delen av metanolen i kroppen, i snitt rundt 90 prosent, stammer fra pektinrike frukter som epler og sitrusfrukter.

Fenylketonuri (PKU)

Fenylketonuri, også kalt Føllings sykdom, er en medfødt stoffskiftesykdom der kroppen mangler enzymet som bryter ned aminosyren fenylalanin. Tilstanden oppdages ved nyfødtscreeningen og behandles med mat med lite fenylalanin. Store medisinske leksikon oppgir at den rammer omtrent ett av 10 000–20 000 nyfødte.

Aspartam er en kilde til fenylalanin. EFSA skriver at ADI-verdien ikke gjelder for personer med PKU, fordi de må følge en streng diett med lite fenylalanin. Derfor har aspartam et eget merkekrav. Står aspartam med E-nummer i ingredienslisten, skal pakken merkes med «inneholder aspartam (en kilde til fenylalanin)». Står det med navn, skal det stå «inneholder en kilde til fenylalanin».

Hva ADI-verdien betyr

ADI-verdien på 40 mg per kilo kroppsvekt per dag er den mengden EFSA og JECFA mener kan inntas daglig gjennom hele livet uten nevneverdig helserisiko. Den er satt med en sikkerhetsmargin i forhold til dosene som ga virkninger i studiene. Inntak over ADI over tid er ikke vurdert som trygt.

I 2013 fant EFSA at inntaket i befolkningen lå under ADI-verdien. EFSA mente også at ADI-verdien beskytter befolkningen generelt, også barn og gravide, men ikke personer med PKU. Mer om begrepet står i Hva betyr ADI?.

Hvor brukes aspartam?

Ifølge Store norske leksikon brukes aspartam mest i sukkerfri drikke og i søtetabletter til te og kaffe. Stoffet tåler ikke koking og brytes over tid ned i sure løsninger og ved lagring, og drikke med aspartam har derfor kortere holdbarhet enn drikke med sukker.

Aspartam inngår også i saltet av aspartam og acesulfam (E 962), der det er bundet sammen med acesulfam K (E950). Andre søtstoffer er omtalt i Hva er søtstoffer?, og de vanligste påstandene om aspartam er gått gjennom i Aspartam: hva stemmer av det folk sier?.