Dommene er: bekreftet, delvis riktig, usikkert / for lite forskning og ikke støttet. De gjelder det kildene sier per september 2026, og de er ikke medisinske råd. Fakta om selve stoffet, blant annet hvordan det spaltes i kroppen, står på siden om aspartam (E951).
Stemmer det at aspartam endrer tarmfloraen?
Dom: delvis riktig.
I et randomisert forsøk publisert i Cell i 2022 (Suez m.fl.) fikk 120 friske voksne sakkarin, sukralose, aspartam eller stevia i to uker, i doser under ADI, eller en kontroll. Hvert av søtstoffene endret sammensetningen av bakteriene i avføring og munn. En tydelig svekket blodsukkerrespons fant forskerne bare for sakkarin og sukralose, ikke for aspartam.
Forsøket var lite og kort, og forfatterne skrev at de kliniske følgene må undersøkes videre. At tarmfloraen endres, er altså vist i dette forsøket. At endringen gir helseplager, er ikke vist.
Stemmer det at aspartam gir hodepine eller migrene?
Dom: usikkert / for lite forskning.
I et dobbeltblindet forsøk fra Storbritannia (Sathyapalan m.fl., PLOS ONE 2015) fikk 48 personer som mente de reagerte på aspartam, og 48 som ikke gjorde det, en bar med 100 mg aspartam eller en bar uten. Forskerne målte 14 symptomer, blant dem hodepine. Ingen av symptomene skilte seg mellom aspartam og kontroll. De som mente de var følsomme, rapporterte flere symptomer uansett hva de hadde fått.
Studien målte bare virkningen av én dose på kort sikt. Den sier lite om migrene over tid, og vi har ikke funnet nyere, større forsøk.
Stemmer det at aspartam gir vektøkning, sukkersug eller høyere insulin?
Dom: usikkert / for lite forskning.
WHO la i mai 2023 fram en retningslinje som fraråder å bruke søtstoffer som ikke er sukker, blant dem aspartam, for å kontrollere vekten eller redusere risikoen for ikke-smittsomme sykdommer. Gjennomgangen WHO bygde på, fant ingen langsiktig nytte for kroppsfett hos voksne eller barn, og mulige sammenhenger med type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom og død.
Anbefalingen er betinget. WHO skriver at sammenhengene kan skyldes forhold ved dem som bruker søtstoffene. Den gjelder ikke personer som allerede har diabetes, og ikke sukkeralkoholer. Den sier altså at søtstoffer ikke ser ut til å hjelpe på vekten over tid, ikke at aspartam gir vektøkning.
EFSA konkluderte i 2026 med at dokumentasjonen ikke støtter en årsakssammenheng mellom dagens inntak av aspartam og forstyrrelser i blodsukkerreguleringen. Om sukkersug har vi ikke funnet studier i kildene våre.
Stemmer det at aspartam blir til metanol og formaldehyd?
Dom: delvis riktig.
Aspartam spaltes i tarmen til fenylalanin, asparaginsyre og metanol. Det er riktig. Men metanol finnes også naturlig i frukt og grønnsaker og lages i kroppen. EFSA skriver at rundt 90 prosent av metanolen i kroppen i snitt stammer fra pektinrike frukter som epler og sitrusfrukter.
EFSA fant i 2013 at aspartam og nedbrytningsstoffene ikke er en sikkerhetsbekymring ved inntak opp til ADI. Vi har ikke funnet kilder som tallfester hvor mye formaldehyd som dannes fra aspartam, og tar derfor ikke stilling til den delen av påstanden.
Stemmer det at aspartam skader hjernen?
Dom: ikke støttet, men usikkert når det gjelder kognitiv svikt over tid.
EFSA konkluderte i 2013 med at aspartam ikke skader hjernen eller nervesystemet, og ikke påvirker atferd eller kognitiv funksjon hos barn eller voksne. EFSA skrev også at stoffet ikke gir atferdsvirkninger som hyperaktivitet. I 2026 fant EFSA at dokumentasjonen ikke støtter en årsakssammenheng mellom dagens inntak og skade på nervesystemet.
En brasiliansk studie i Neurology i 2025 (Gonçalves m.fl.) fulgte 12 772 voksne i rundt åtte år. Blant deltakerne under 60 år hadde de som fikk i seg mest av sju søtstoffer til sammen, blant dem aspartam, raskere kognitiv svikt enn de som fikk i seg minst. Hos dem over 60 år fant forskerne ingen slik sammenheng. Forfatterne understreket at studien ikke viser at søtstoffene var årsaken, og kostholdet var selvrapportert.
Påstander om MS, krampeanfall eller såkalt aspartamsyke har vi ikke funnet støtte for i kildene vi har gått gjennom.
Stemmer det at aspartam er farlig i svangerskapet eller for barn?
Dom: ikke støttet, med unntak av PKU.
EFSA fant i 2013 ingen risiko for fosteret fra fenylalanin i aspartam ved inntak opp til ADI, med unntak av kvinner med fenylketonuri (PKU). EFSA mener at ADI-verdien beskytter befolkningen generelt, også barn og gravide.
Mattilsynet skriver at søtstoffer ikke er tillatt i mat og drikke som markedsføres til barn under tre år.
Stemmer det at aspartam er trygt i hvilken som helst mengde?
Dom: ikke støttet.
ADI-verdien på 40 mg per kilo kroppsvekt per dag er satt med en sikkerhetsmargin, og inntak over ADI over tid er ikke vurdert som trygt. EFSA fant i 2013 at inntaket i befolkningen lå under ADI-verdien. For personer med PKU gjelder ikke ADI-verdien i det hele tatt, fordi de må holde inntaket av fenylalanin lavt uansett kilde. Hva ADI betyr, står i Hva betyr ADI?.
Stemmer det at aspartam gir kreft, eller at det var rottegift?
Dom for kreft: usikkert / for lite forskning. Dom for rottegift: ikke støttet.
IARC plasserte aspartam i gruppe 2B, «mulig kreftfremkallende», i 2023, på grunnlag av begrenset dokumentasjon. JECFA fant samtidig at dokumentasjonen for kreft hos mennesker ikke var overbevisende, og EFSA konkluderte i 2026 med at den ikke støtter en årsakssammenheng ved dagens inntak. En stor amerikansk studie publisert i 2024 fant ingen sammenheng med brystkreft.
Vi har ikke funnet noen kilde som tyder på at aspartam er utviklet eller brukt som rottegift. Stoffet ble oppdaget i 1965 under forskning på et legemiddel mot magesår. Hele gjennomgangen står på siden om aspartam (E951).
Les videre
Andre søtstoffer og deres ADI-verdier er omtalt i Hva er søtstoffer?. Sukkeralkoholene, som følger andre regler, står i Sukkeralkoholer (polyoler).