Begrepet ultraprosessert mat kommer fra klassifiseringssystemet NOVA, som er utviklet av forskere. NOVA deler matvarer i fire grupper etter hvor mye og til hvilket formål de er bearbeidet. Systemet sier ikke noe om hvilken helseeffekt maten har, og det tar ikke hensyn til næringsstoffer som vitaminer, mineraler og fiber.
De fire NOVA-gruppene
- Gruppe 1, ubearbeidet eller lite bearbeidet mat: for eksempel tørket, malt, frosset eller pasteurisert mat uten tilsatt salt, sukker eller fett
- Gruppe 2, bearbeidede kjøkkeningredienser: for eksempel oljer, fett, sukker og salt
- Gruppe 3, bearbeidet mat: mat fra gruppe 1 tilsatt ingredienser fra gruppe 2. Her kan det brukes tilsetningsstoffer som bevarer maten, som konserveringsmidler og antioksidanter
- Gruppe 4, ultraprosessert mat: produkter laget av ingredienser som stort sett bare brukes i industrien, ofte med det NOVA kaller «kosmetiske» tilsetningsstoffer
Det er funksjonen som avgjør
I NOVA er det ikke E-nummeret, men hva tilsetningsstoffet gjør, som teller. Forskerne bak NOVA nevner aromaer, smaksforsterkere, fargestoffer, emulgatorer, søtstoffer og fortykningsmidler som kjennetegn på ultraprosessert mat. Helsenorge beskriver det på samme måte: Det er tilsetningsstoffets funksjon, ikke helseeffekten, som avgjør om matvaren regnes som ultraprosessert.
Konserveringsmidler og antioksidanter kan derimot brukes også i gruppe 3. En matvare der det eneste tilsetningsstoffet er askorbinsyre (E300) brukt som antioksidant, er altså ikke nødvendigvis ultraprosessert.
Eksempler fra registeret
Disse funksjonene nevnes som kjennetegn på ultraprosessert mat i NOVA, med eksempler fra registeret vårt:
Ikke bare tilsetningsstoffer
NOVA ser også etter ingredienser som sjelden eller aldri brukes på et vanlig kjøkken, for eksempel glukose-fruktosesirup, herdet fett og hydrolyserte proteiner. Et produkt kan altså regnes som ultraprosessert uten å ha et eneste E-nummer i ingredienslisten, og et produkt kan ha E-numre uten å være ultraprosessert.
Godkjenning og NOVA er to forskjellige ting
At et tilsetningsstoff er godkjent i EU, betyr at bruken ikke anses å utgjøre en helsefare ut fra tilgjengelig kunnskap, at det er et teknologisk behov, og at bruken ikke villeder forbrukeren. Det sier ingenting om hvor bearbeidet produktet er. NOVA sier på sin side ingenting om hvorvidt et stoff er trygt. De to systemene svarer på ulike spørsmål.
Et stoff kan derfor være godkjent og samtidig være et kjennetegn på ultraprosessert mat i NOVA. Det gjelder for eksempel både E621 og aspartam.
Hva forskningen viser
Helsenorge skriver at personer med en høy andel ultraprosessert mat i kostholdet er mer utsatt for blant annet fedme, diabetes type 2 og noen typer kreft. Samtidig påpeker Helsenorge at kategorien inneholder mange matvarer som har godt dokumenterte negative helseeffekter fra før.
Sammenhengene varierer mellom produkttypene. Ifølge Helsenorge har sukkerholdige drikker og bearbeidede kjøttprodukter negative helseeffekter, mens grove kornprodukter som regnes som ultraprosesserte, har positive helseeffekter.
Samme gruppe, ulik næringsverdi
Helsenorge gir eksempler på matvarer som regnes som ultraprosesserte, men som bidrar med næringsstoffer:
- Industribakt grovbrød, en kilde til fullkorn og kostfiber
- Makrell i tomat på tube, en kilde til fet fisk med omega-3
- Yoghurt med smak, som gir kalsium, jod og vitamin B12
- Plantebaserte melkeerstatninger tilsatt kalsium og vitaminer
- Glutenfrie brødprodukter med fullkorn og kostfiber
Lite prosessert er ikke det samme som næringsrikt
Omvendt nevner Helsenorge meierismør, helmelk, rødt kjøtt, hjemmelagde kaker og friterte poteter som eksempler på lite prosessert mat som bør begrenses. Graden av bearbeiding og næringsinnholdet er altså to forskjellige mål.
Hva sier helsemyndighetene?
Helsenorge skriver at alle tilsetningsstoffer som brukes i Norge, må være godkjent av EU, og at det blant annet betyr at de ikke skal medføre helserisiko.
Helsedirektoratet anbefaler ikke å basere kostvalgene på NOVA-klassifiseringen. Rådet er å følge kostrådene. Antallet E-numre i ingredienslisten sier lite om næringskvaliteten i en matvare.
Les mer om hva E-nummeret betyr i Hva er et E-nummer?, og om hvordan du leser ingredienslisten i Slik leser du en ingrediensliste.