Hopp til innhold

Titandioksid (E171): hvorfor stoffet ble fjernet fra mat

Titandioksid var i mange år godkjent som hvitt fargestoff i mat. I 2022 mistet det godkjenningen. Her er tidslinjen og hva EFSA faktisk konkluderte med.

Hvite og rosa minimarshmallows på gul bakgrunn
Foto: Elizabeth Iris / Pexels

Skrevet av Redaksjonen i E-nummer.no · Publisert 25.09.2026 · Oppdatert 25.09.2026

Kontrollert mot kildene 25.09.2026: 6 offentlige og vitenskapelige kilder, hver med hva den belegger.

Titandioksid (E171) er et hvitt fargestoff som finnes i naturen og har mange bruksområder. Som tilsetningsstoff i mat er det ikke lenger tillatt. Mattilsynet skriver at det ikke er lov å bruke titandioksid i matvarer, og at EU forbød bruken i 2022.

Tidslinjen

Veien fra godkjent til forbudt tok rundt seks år:

  • 2016: EFSA revurderte titandioksid. Sikkerhetsmarginene ga ikke grunn til bekymring, men EFSA anbefalte flere toksikologiske studier og strengere spesifikasjoner for partikkelstørrelse og partikler i nanostørrelse.
  • 2017: Europakommisjonen ba om nye vitenskapelige og tekniske data om stoffet.
  • April 2019: Det franske mattrygghetsorganet ANSES publiserte en vurdering av stoffet. EFSA svarte samme år at vurderingen ikke inneholdt store nye funn som endret EFSAs tidligere konklusjoner, men at usikkerhetene og kunnskapshullene fortsatt sto.
  • Juli 2019: EFSA vurderte forslag til nye spesifikasjoner for stoffet.
  • Mars 2020: Kommisjonen ba EFSA vurdere sikkerheten på nytt.
  • Mai 2021: EFSA konkluderte med at titandioksid ikke lenger kan anses som trygt som tilsetningsstoff.
  • Januar 2022: EU vedtok forordning (EU) 2022/63, som trådte i kraft 7. februar 2022. Etter en overgangsperiode på seks måneder kunne stoffet ikke brukes i mat som ble produsert eller omsatt etter 7. august 2022.

Hva EFSA fant i 2021

EFSA gikk gjennom nye studier, blant annet studier med nanopartikler av titandioksid og en omfattende studie av effekter på reproduksjon. Under halvparten av partiklene i E171 var mindre enn 100 nanometer, og under én prosent var mindre enn 30 nanometer.

Opptaket fra tarmen var lavt, men partiklene kan hope seg opp i kroppen. Studiene av generell giftighet og av reproduksjon viste ingen skadevirkninger ved de dosene som ble testet. EFSA pekte likevel på funn som kan tyde på skadevirkninger, blant annet mulige effekter på immunforsvaret og betennelse.

Det avgjørende var skade på arvestoffet, det som kalles gentoksisitet. EFSA fant at partikler av titandioksid kan gi brudd på DNA-tråder og skader på kromosomer, men ikke genmutasjoner. EFSA fant ingen partikkelstørrelse som man kunne sette som grense, og var usikker på om det finnes en dose under hvilken slike effekter ikke oppstår. Det fantes heller ingen egnede studier av om nanopartiklene kan gi kreft.

Hva «kan ikke utelukkes» betyr

EFSA konkluderte ikke med at E171 gir kreft eller annen sykdom hos mennesker. Konklusjonen var at en bekymring for gentoksisitet ikke kunne utelukkes, og at stoffet på grunn av de mange usikkerhetene ikke lenger kan anses som trygt som tilsetningsstoff. EFSA fastsatte derfor ingen ADI-verdi.

Godkjenning i EU krever at bruken ikke utgjør en helsefare ut fra tilgjengelig kunnskap. Når EFSA ikke lenger kunne si at stoffet var trygt, var ett av vilkårene ikke oppfylt. Hva ADI betyr, forklarer vi i Hva betyr ADI?.

Hvorfor E171 fortsatt står på listen

E171 står fortsatt i EUs liste over godkjente tilsetningsstoffer, men med en merknad om at stoffet ikke er tillatt i noen av matvaregruppene. Grunnen er legemidler. EU-regelverket for legemidler tillater bare fargestoffer som er godkjent etter forordningen om tilsetningsstoffer.

Det europeiske legemiddelbyrået EMA advarte om at det å erstatte titandioksid ville påvirke kvaliteten, sikkerheten og effekten til legemidler negativt, og at det kunne føre til alvorlig mangel på legemidler. Kommisjonen skulle derfor vurdere på nytt innen tre år om stoffet fortsatt trengs i legemidler. Hvordan listen er bygd opp, står i Hva er et E-nummer?.

I Norge

Forordningen gjennomføres i norsk rett gjennom forskriften om tilsetningsstoffer til næringsmidler. Ifølge EØS-notatet om saken vurderte Mattilsynet og faggruppen for næringsmidler regelverket som EØS-relevant og akseptabelt.

Tannkrem og kosmetikk

Kosmetikk har et eget regelverk. Der er titandioksid tillatt med visse begrensninger, og Mattilsynet nevner tannkrem, solkrem og leppestift som eksempler. Stoffet skal ikke brukes i produkter der det kan pustes inn.

For produkter som brukes i munnen, som tannkrem, munnvann og leppestift, skriver Mattilsynet at det fortsatt er usikkerhet. Samtidig viser Mattilsynet til at EUs vitenskapskomité for forbrukersikkerhet (SCCS) påpeker at utilsiktet inntak fra slike produkter er langt lavere enn eksponeringen gjennom mat. Mattilsynet skriver også at det ikke er noen akutt fare knyttet til bruk av produktene.

Les videre

At et stoff kommer fra et mineral, sier ikke noe om hvordan det er vurdert. Det skriver vi mer om i Betyr E-nummer at et stoff er kunstig?. Andre fargestoffer finner du under fargestoffer. Hvilke andre stoffer som er fjernet fra EU-listen, og hvorfor, står i Tilsetningsstoffer som ikke lenger er tillatt.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor ble E171 forbudt i mat?
EFSA konkluderte i 2021 med at en bekymring for skade på arvestoffet ikke kunne utelukkes, og at titandioksid derfor ikke lenger kan anses som trygt som tilsetningsstoff. EU trakk godkjenningen i 2022.
Er titandioksid lov i mat i Norge?
Nei. Mattilsynet skriver at det ikke er lov å bruke titandioksid i matvarer.
Hvorfor står E171 fortsatt på EUs liste?
Fordi legemidler bare kan bruke fargestoffer som er godkjent etter forordningen om tilsetningsstoffer. Stoffet står på listen med en merknad om at det ikke er tillatt i mat.
Finnes titandioksid i tannkrem?
Det kan gjøre det. Kosmetikk har et eget regelverk, og der er titandioksid tillatt med visse begrensninger. Mattilsynet skriver at det fortsatt er usikkerhet for produkter som brukes i munnen.

Kilder

Opplysningene på denne siden ble sist kontrollert 25.09.2026.

Les også

Relaterte E-numre

E-nummer.no er et uavhengig oppslagsverk. Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke råd fra lege, klinisk ernæringsfysiolog, Mattilsynet eller produsenten. Oppskrifter og sammensetning kan endres. Kontroller alltid produktets emballasje ved allergi eller intoleranse.