Et E-nummer er en kode for et tilsetningsstoff som står på EUs liste over godkjente tilsetningsstoffer. E står for Europa, og systemet gjør at samme stoff har samme kode uansett hvilket språk emballasjen er trykket på. E330 er sitronsyre i Oslo, i Lisboa og i Warszawa.
Listen gjelder i hele EU og EØS. I Norge er EU-regelverket tatt inn i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (forskrift 6. juni 2011 nr. 668). Alle tilsetningsstoffer som brukes i mat i Norge, må derfor være godkjent i EU.
Hva regnes som et tilsetningsstoff?
Regelverket definerer et tilsetningsstoff som et stoff som vanligvis ikke spises som mat i seg selv, og som tilsettes med vilje for å oppnå en teknologisk virkning, for eksempel lengre holdbarhet, en bestemt konsistens eller farge.
Definisjonen har viktige unntak. Stoffer som tilsettes som næringsstoffer, som vitaminer og mineraler, er ikke tilsetningsstoffer. Det samme gjelder tekniske hjelpestoffer, og regelverket nevner også spiselig gelatin særskilt som noe som ikke regnes som tilsetningsstoff. Derfor kan samme stoff ha E-nummer i ett produkt og stå som vitamin i et annet. Les mer i Hvorfor har vitamin C E-nummer?.
EU deler tilsetningsstoffene inn i 26 funksjonsklasser. Noen av de vanligste er fargestoffer, konserveringsmidler, antioksidanter, emulgatorer, søtstoffer, fortykningsmidler og smaksforsterkere. Mange stoffer har mer enn én funksjon.
Hva nummerseriene sier
Nummeret gir en grov pekepinn om hovedfunksjonen. Inndelingen er ikke helt konsekvent, og et stoff kan brukes til noe annet enn serien antyder.
- E100–E199: fargestoffer
- E200–E299: konserveringsmidler
- E300–E399: antioksidanter
- E400–E499: fortykningsmidler
- E500–E599: surhetsregulerende midler
- E620–E699: smaksforsterkere
- E900–E949: overflatebehandlingsmidler og gasser
- E950–E969: søtstoffer
- E1400–E1499: modifiserte stivelser
Regelverket bak
Grunnlaget er forordning (EF) nr. 1333/2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler, som gjelder fra 20. januar 2010. Selve listen over godkjente stoffer, unionslisten, står i vedlegg II til forordningen og har gjeldt fra 1. juni 2013. Den ble etablert ved forordning (EU) nr. 1129/2011.
Unionslisten sier ikke bare hvilke stoffer som er tillatt, men også i hvilke matvaregrupper og i hvilke mengder. Et stoff kan være tillatt i syltetøy, men ikke i brød. Hvor rent stoffet skal være, og hva det skal inneholde, står i egne spesifikasjoner i forordning (EU) nr. 231/2012.
Spesifikasjonene betyr mye i vurderingene. Da EFSA revurderte silisiumdioksid (E551) i 2018, mente EFSA at spesifikasjonene ikke utelukket nanopartikler og derfor var utilstrekkelige. For mono- og diglyserider av fettsyrer (E471) anbefalte EFSA strengere grenser for enkelte urenheter. For skjellakk (E904) er ADI-verdien midlertidig for skjellakk som er bleket kjemisk, fordi EFSA vil ha nye data om klorholdige urenheter.
Listen endres ofte. Den konsoliderte versjonen fra 18. august 2026 har over 120 endringer siden starten.
Særregler knyttet til enkelte stoffer
Noen stoffer har egne regler i tillegg til plassen på listen. Natriumnitritt (E250) er bare tillatt i bestemte kjøttprodukter, med grenseverdier som ble senket i 2023. Seks fargestoffer, blant annet tartrazin (E102), utløser merketeksten «Kan ha en ugunstig virkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne». Produkter med aspartam (E951) skal merkes med at de inneholder en kilde til fenylalanin.
Titandioksid (E171) står fortsatt i unionslisten, men med en merknad om at stoffet ikke er tillatt i noen matvaregruppe. Det beholdes på listen fordi det brukes i legemidler.
Slik blir et stoff godkjent
Et tilsetningsstoff kan bare tas inn på listen hvis tre vilkår er oppfylt: Det skal ikke utgjøre en helsefare for forbrukeren ut fra tilgjengelig vitenskapelig kunnskap. Det skal være et rimelig teknologisk behov som ikke kan dekkes på andre måter. Og bruken skal ikke villede forbrukeren. I tillegg skal stoffet gi en fordel, for eksempel bedre holdbarhet eller at maten kan lages for personer med særlige kostbehov.
Når noen søker om å få godkjent et nytt stoff eller en ny bruk, ber Europakommisjonen EFSA (Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet) om en vurdering. EFSA har ni måneder på seg. Deretter legger Kommisjonen fram et forslag til endring av listen for en komité der medlemslandene er representert. EFSA vurderer risikoen, men det er Kommisjonen og medlemslandene som fatter beslutningen.
EFSA ble opprettet i 2002. Før det gjorde EUs vitenskapelige komité for næringsmidler (SCF) vurderingene, og noen stoffer har fortsatt en ADI fra SCF, for eksempel syklamater (E952). Internasjonalt vurderer også JECFA tilsetningsstoffer. Det er en ekspertkomité under FAO og WHO, og den har møttes siden 1956. Mattilsynet skriver at grensene for bruk bygger på risikovurderinger fra både EFSA og JECFA, og at VKM (Vitenskapskomiteen for mat og miljø) gjør egne vurderinger når det trengs for norske forhold.
Godkjenningen er ikke permanent
Alle tilsetningsstoffer som var godkjent før 20. januar 2009, skal vurderes på nytt av EFSA. Ifølge Kommisjonen gjaldt det 315 stoffer. Per februar 2026 hadde EFSA publisert 136 vurderinger som dekker 244 stoffer, mens 71 stoffer gjensto.
Revurderingene har gitt konkrete endringer. Titandioksid (E171) mistet godkjenningen i mat i 2022, etter at EFSA året før konkluderte med at stoffet ikke lenger kunne anses som trygt. Flere andre stoffer er fjernet fordi dokumentasjonen manglet, se Tilsetningsstoffer som ikke lenger er tillatt. For svoveldioksid og sulfitter (E220) fant EFSA i 2022 at datagrunnlaget ikke holdt til å fastsette en ADI-verdi. For acesulfam K (E950) ble ADI-verdien hevet fra 9 til 15 mg per kilo kroppsvekt per dag i 2025. Hva ADI betyr, forklarer vi i Hva betyr ADI?.
Hva E-nummeret ikke forteller
E-nummeret sier ikke noe om hvor sunt et produkt er. Helsedirektoratet anbefaler å følge kostrådene i stedet for å sortere mat etter hvor bearbeidet den er. Se E-numre og ultraprosessert mat er ikke det samme.
Nummeret sier heller ikke om stoffet er naturlig eller syntetisk. E300 askorbinsyre er det samme stoffet som vitamin C. Det sier ikke om stoffet er egnet for veganere, og det sier ikke om produktet inneholder allergener.
Les videre
Disse artiklene går i dybden på hvert tema:
- Betyr E-nummer at et stoff er kunstig?
- Er alle tilsetningsstoffer syntetiske?
- Slik leser du en ingrediensliste
- Hva betyr ADI?
- Hva er konserveringsmidler?
- Hva er emulgatorer?
- Hva er søtstoffer?
- Tilsetningsstoffer og allergener
- Kan et E-stoff ha animalsk opprinnelse?
- Hvorfor har vitamin C E-nummer?
- E-numre og ultraprosessert mat er ikke det samme