Johannesbrødkjernemel

Hva er johannesbrødkjernemel?

Johannesbrødkjernemel lages av den malte frøhviten (endospermen) i frøene til johannesbrødtreet, Ceratonia siliqua, som hører til erteplantefamilien. Stoffet brukes som fortykningsmiddel og stabilisator. Se fortykningsmidler.

Vurderingen fra 2017

JECFA satte ADI «not specified» i 1981. SCF vurderte ikke stoffet, men godtok det i 1991 i mat for overgangen til fast føde og i 1994 i morsmelkerstatning til spesielle medisinske formål.

Hos mennesker blir johannesbrødkjernemel nesten ikke fordøyd og tas ikke opp intakt, men gjæres i stor grad av tarmbakteriene. Studier over 90 dager og kreftstudier på gnagere viste ingen skadevirkninger ved de høyeste dosene, og det var ingen bekymring for gentoksisitet eller for forplantning og fosterutvikling. EFSA fant ikke behov for en tallfestet ADI og ingen sikkerhetsbekymring for befolkningen generelt.

Spedbarn og småbarn som får mat til spesielle medisinske formål, kan på grunn av sykdommen være mer følsomme for virkninger i mage og tarm. For denne maten var dataene ikke tilstrekkelige til en vurdering.

Oppfølgingen i 2023

EFSA satte et referansepunkt på 1 400 mg per kilo kroppsvekt per dag, basert på lavere sinknivå i blodet i en studie på smågris, og brukte eksponeringsmarginer for mat til spesielle medisinske formål for spedbarn og småbarn. En margin over 1 ga ikke grunn til bekymring. For spedbarn lå marginen over 1 i noen av beregningene. For småbarn som spiste slik mat, lå den over 1 ved alle inntaksnivåer. EFSA anbefalte også endringer i spesifikasjonene. Se Tilsetningsstoffer i mat til spedbarn og guarkjernemel (E412).

Forordning (EU) 2026/196 endret deretter bruksvilkårene. I mat til spesielle medisinske formål for spedbarn og småbarn (kategori 13.1.5.1 og 13.1.5.2) er E410 nå tillatt med høyst 5 300 mg per kilo, fra fødselen, i produkter som skal redusere gastroøsofageal refluks. Spesifikasjonene fikk lavere grenser for giftige grunnstoffer og mikrobiologiske krav. Endringene gjelder fra 18. august 2026.