ADI er vanligvis et tall: hvor mange milligram av et stoff per kilo kroppsvekt man kan få i seg daglig gjennom hele livet uten nevneverdig helserisiko. Hvordan tallet fastsettes, står i Hva betyr ADI?. Denne artikkelen handler om tilfellene der det ikke står et tall.
I registeret bruker vi fire formuleringer, og noen stoffer har ingen ADI-rad i det hele tatt. Hvilket organ som står bak, EFSA eller JECFA, står i parentes etter verdien på stoffsiden.
- «Ikke tallfestet» (EFSA): EFSA så ikke behov for en tallverdi.
- «Ikke spesifisert» (JECFA): JECFAs «ADI not specified».
- «Ikke begrenset» (JECFA): det eldre uttrykket «ADI not limited».
- «Ikke fastsatt» (EFSA): dataene holdt ikke til å sette en tallverdi.
- Ingen ADI-rad: stoffer der ADI av ulike grunner ikke er aktuelt.
«Ikke tallfestet»: ikke behov for et tall
EFSA skriver i slike tilfeller at det er «no need for a numerical ADI». Det brukes når EFSA har vurdert at det finnes tilstrekkelige data, og at stoffet ikke gir grunn til bekymring ved rapporterte bruksområder og bruksnivåer.
Et eksempel er kalsiumkarbonat (E170). I 2023 konkluderte EFSA med at det ikke er behov for en tallfestet ADI, og at stoffet i prinsippet ikke gir grunn til bekymring ved dagens bruk i noen aldersgruppe. Samtidig pekte EFSA på at aluminium, som ikke kan unngås som urenhet i stoffet, er bekymringsfullt og må håndteres. «Ikke tallfestet» betyr altså ikke at det ikke finnes noe å følge med på.
Et annet eksempel er gummi arabicum (E414). Der mente EFSA at data om både inntak og giftighet var tilstrekkelige, og studiene viste ingen skadevirkninger ved de høyeste dosene som ble testet. Andre stoffer i registeret med denne formuleringen er blant annet askorbinsyre (E300), pektin (E440) og cellulose (E460).
«Ikke spesifisert»: JECFAs uttrykk
JECFA, ekspertkomiteen til FAO og WHO, bruker uttrykket «ADI not specified». Det betyr at det samlede daglige inntaket, fra bruk i de mengdene som trengs for å oppnå ønsket effekt og fra det som ellers finnes i maten, etter komiteens vurdering ikke er en helsefare. Derfor anses det ikke som nødvendig å fastsette et tall.
Codex Alimentarius, FAO og WHOs felles standard for tilsetningsstoffer, beskriver det som et uttrykk for stoffer med svært lav giftighet. Standarden legger til et viktig vilkår: Et slikt stoff skal brukes innenfor god produksjonspraksis, det vil si i den laveste mengden som trengs for å oppnå effekten.
I registeret gjelder dette blant annet sorbitol (E420), xylitol (E967) og bivoks (E901). For de fleste av dem har EFSA ennå ikke publisert en egen revurdering, og da er det JECFAs vurdering som står.
«Ikke begrenset»: det eldre uttrykket
Tidligere brukte JECFA uttrykket «ADI not limited». På sitt attende møte gikk komiteen over til «ADI not specified», fordi det ble ansett som et bedre uttrykk. Stoffer som ble vurdert før det, og som ikke er vurdert på nytt, står fortsatt med det gamle uttrykket.
I registeret gjelder det blant annet sitronsyre (E330), eddiksyre (E260) og natriumkarbonater (E500). JECFA vurderte sitronsyre sist i 1973. Uttrykket betyr ikke at stoffet kan brukes i ubegrensede mengder.
«Ikke fastsatt»: dataene holdt ikke
«Ikke fastsatt» betyr noe annet. Her har EFSA ikke kunnet sette en ADI fordi datagrunnlaget var for begrenset, eller fordi usikkerheten var for stor. EFSA har likevel ofte konkludert med at stoffet ikke gir grunn til bekymring ved dagens bruk, men den konklusjonen bygger på andre vurderinger enn en ADI.
For riboflavin (E101) fant EFSA det ikke riktig å fastsette en ADI på grunn av manglende data, men mente stoffet neppe gir grunn til bekymring ved dagens bruk. For rødbetrødt (E162) var datagrunnlaget ikke tilstrekkelig, men EFSA fant ingen bekymring ved rapporterte bruksnivåer. For antocyaner (E163) mente EFSA at ekstrakter laget med vann neppe gir grunn til bekymring, men for ekstrakter laget på andre måter kunne dette ikke bekreftes.
For silisiumdioksid (E551) fant EFSA i 2024 at det på grunn av usikkerhetene ikke var riktig å fastsette en ADI. EFSA brukte i stedet eksponeringsmarginer og konkluderte med at stoffet ikke gir grunn til bekymring ved rapportert bruk.
Forskjellen er altså at «ikke tallfestet» bygger på et tilstrekkelig datagrunnlag, mens «ikke fastsatt» betyr at datagrunnlaget ikke holdt til et tall.
Stoffer uten ADI-rad
Noen stoffer har ingen ADI-rad på stoffsiden. Grunnene er forskjellige:
- Svoveldioksid (E220) og natriummetabisulfitt (E223): EFSA fant i 2022 at dataene ikke var tilstrekkelige til å fastsette en ADI, og brukte eksponeringsmarginer i stedet. For personer med høyt inntak var marginene for lave i alle aldersgrupper unntatt ungdom.
- Titandioksid (E171): EFSA konkluderte i 2021 med at stoffet ikke lenger kan anses som trygt, og det er ikke lenger tillatt i mat. Les mer i Titandioksid (E171).
- Kobberkomplekser av klorofyll (E141): EFSA mente i 2015 at den tidligere ADI-verdien burde trekkes tilbake, og at sikkerheten ikke kunne vurderes på grunn av mangelfulle data.
- Gelatin (E441): Spiselig gelatin er ikke et tilsetningsstoff etter EUs regelverk og vurderes derfor ikke på samme måte.
- Kaliumklorid (E508) og kalsiumklorid (E509): EFSA satte i 2019 ingen ADI, men brukte en referanseverdi fra studier på mennesker, 40 mg klorid per kilo kroppsvekt per dag, og fant ingen sikkerhetsbekymring ved rapportert bruk.
Betyr det at man kan spise ubegrenset?
Nei, ikke nødvendigvis. JECFAs «ADI not specified» forutsetter at stoffet brukes innenfor god produksjonspraksis. EFSAs konklusjoner gjelder rapporterte bruksområder og bruksnivåer, ikke vilkårlige mengder.
Glyserol (E422) er et eksempel. Stoffet har ingen tallfestet ADI, men i 2026 fastsatte EFSA en akutt referansedose, altså en grense for inntak på én gang, etter å ha sett på slush-drikker. Les mer i Glyserol i slush.
Et annet eksempel er sorbitol. Stoffet har ADI «ikke spesifisert», men næringsmidler med mer enn 10 prosent tilsatte polyoler skal merkes med «Overdrevet inntak kan ha avførende virkning».